It’s about time we send him home…

VG’s artikkel om saken finner du her.

Videoen behøver ingen kommentarer. Den sier det meste.

Paul Joseph Goebbels, 1942

Sjokkert og opprørt er jeg. Kanskje til og med sint. Ikke fordi israelske kommandosoldater har bordet noen skip med kurs for Gaza. Ikke fordi noen “fredelige aktivister” har blitt skutt og drept under bordingen. Jeg er opprørt fordi norske medier og politikere gir oss sin sedvanlige ensidige propaganda med påfølgende fordømmelser av Israel. Jeg er ganske enkelt kvalmende lei av dette. Goebbels har tilsynelatende stått opp fra de døde!

Kanskje du synes jeg tar litt hardt i? Burde dempet meg noe? Nei! Nok er nok. Israel handler resolutt mot terrorister væpnet til tennene med kniver, balltre, jernstenger, pistoler… Fredelige aktivister?! Sivile?! Uskyldige mennesker som bare sympatiserer med palestinerne på Gaza?! Jeg er så lei av å høre om disse uskyldige menneskene som ikke gjør en katt fortred. Er det så vanskelig for norske journalister i VG, Dagbladet, NrK eller hvilket som helst annet mediehus å drive saklig, balansert journalistikk. Man skulle tro at de venstreradikale ekstremistenes tid snart var forbi. Men nei. Israel skal ha skylda. Har det noe med at de er jøder. Var det ikke dem som fikk skylda for 70 år siden også? Når kritikken er så unyansert og skjev og til tider hysterisk, må det være lov å stille noen spørsmål. Jonas Gahr Støre pleier å være en sindig mann, men nå…

Israel er Midt-Østens ENESTE demokrati. Israel er omringet av muslimske fiender på alle kanter. Norske “aktivister” gjør felles sak med disse. Det muslimske mål er å rydde Israel av veien. Israel eksisterer ikke engang på palestinske kart. Barna læres opp til å hate jøder og bli martyrer for “fredens religion“. Har norske journalister sovet i timen? Følger de ikke med i utenlandsk politikk? Islamistenes mål er det samme mål som Hitler hadde: Å utrydde enhver jøde fra jordens overflate. Hver gang jeg ser avisstativet på butikken synes jeg gass-lukta blir sterkere og sterkere. Noe har dog journalistene fått med seg; Goebbels gamle visdom: “Prinsippet om at hvis en løgn blir gjentatt ofte nok vil den tilslutt bli en sannhet.”

Dersom du som leser denne opprørte bloggerens hjertesukk er interessert i en litt annen nyhetsvinkel, så ta en titt på denne videoen. Dette får du vanligvis ikke i norske aviser eller i det statlige propaganda-ministeriet på Marienlyst i Oslo:

Og her er en mann som nyter min respekt. Ikke fordi han alltid gjør det rette, men fordi han gjør det han tror er best for sitt land og sitt folk uavhengig av venstre-ekstremistiske kritikere.

Mohyeldeen Mohammad får støtte fra 3000 med-demonstanter som applauderer hans trussel om 11. september på norsk jord. Islamsk Råd bagatelliserer og uttaler at dette er uttalelser fra én ekstremist. Er det det? Hans kollega på Shariaskolen er Arbeiderpartipolitiker i Stavanger. Arshad Mubarak Ali er representant for arbeiderpartiet og bystyremedlem i Stavanger. Han studerer Sharia sammen med Mohyeldeen Mohammad. Han er altså ingen marginal ubetydelighet som vi kan overse. Det finnes flere som forfekter hans idealer.

Når man studerer Islam finner man snart ut at det dreier seg like mye om en politisk ideologi som en religion. Det er viktig å forstå at man må ta stilling til det politisk-imperialistiske aspektet vel så mye som til det religiøse aspektet ved Islam. En annen tilnærming vil i beste fall være naiv.

Koranens uttalte mål er å underlegge seg land etter land ved hjelp av “islamisering”. Det er ikke Siv Jensen som har oppfunnet ideen om islamisering. Den tvilsomme ære for dette må nok gis til profeten Muhammed. Det er mange som stiller seg spørsmålet om hvorfor muslimer absolutt skal til vesten, når de åpenlyst uttrykker et slikt hat mot våre vestlige verdier, mot menneskerettigheter, mot ytringsfrihet og mot vårt demokrati. De kommer ganske enkelt til vesten på grunn av sin politiske (islamske) overbevisning.

I et forsøk på å se etter en vei videre, med fredelig sameksistens mellom vestlige og muslimske borgere, er det lett å miste motet eller endog begynne å frykte for fremtiden. Vi ser at “vanlige folk” i dette landet stadig oftere uttrykker frykt for hva som vil komme i fortsettelsen. Denne frykten kan ikke feies under teppet av våre ansvarlige politikere. Den må imøtekommes med praktisk politikk som gir resultater. Vi vil beholde våre vestlige friheter og idealer. Vi vil ikke gi fra oss ytringsfriheten for å få fred. Vi tviholder på vår rett til å ha en tro, uten å føle oss truet. Nå må det sies skikkelig fra om hva Norge står for. La for eksempel statsministeren tale til det norske folk om fred, frihet, demokrati og sameksistens. Og la de som ikke ønsker dette få en billett hjem eller kanskje til et bedre egnet sted.

Vi vil ikke trues til taushet!

Ifølge NTB raser både ledende israelske politikere og jødiske organisasjoner mot utenriksminister Jonas Gahr Støre, og mener han går god for sterke anklager mot Israel i forbindelse med krigen i Gaza. Utenriksminsteren har skrevet etterord i boken til Gaza-legene Gilbert og Fosse.
- Dette er skandaløst. Det er problematisk at en representant for et demokratisk land roser slike ting, sier Israels viseutenriksminister Danny Ayalon til Haaretz.

(VG Nett) Jonas Gahr Støre

Utenriksministeren har etterhvert markert seg som en stor kritiker av Israel. Det har han selvsagt lov til å være. I Norge har vi ytringsfrihet, og vi elsker å bruke den. Noen mer enn andre. Når det gjelder en minister i regjeringen vil jeg hevde at det også følger et visst ansvar med hva man ytrer. Jeg kan mene mye om mangt uten at noen så mye som letter på øyebrynene. Utenriksministerens meninger utgjør Norges offisielle politikk – de er ikke private. Derfor er det jeg mener at det følger et visst ansvar med hva han sier og skriver i det offentlige rom.

Når Støre nå skriver sitt støttende etterord i det politiske manifestet til legene Gilbert og Fosse burde han kanskje ha tenkt seg litt om. Hvorfor prøver han å ytterligere forverre Israels syn på Norge? Kunne han ikke vist såpass respekt for Israels rett til trygghet innenfor egne grenser at han finner seg for god til å støtte opp under disse legenes fullstendig subjektive oppfatninger om sikkerhetssituasjonen i Midt-Østen? Dette må jo Støre tenke gjennom før han gir sin uforbeholdne støtte? Det er vanskelig å forsvare utenriksministerens handling i denne saken når den bare føyer seg inn i rekken av Israel-fiendtlige uttalelser fra hans side.

Jeg trodde i min naivitet at en kunne forvente av en utenriksminister at han ikke blandet seg inn i et lands indre anliggender? I det minste at han hadde lært skikk og bruk…

Er dette en løgn? spurte statsminister Benjamin Netanyahu og viste fram referater av vedtak om jødeutryddelse fra Wannsee-konferansen i 1942. (Foto: FN)

Det gjorde godt å høre statsminister Netanyahu ta bladet fra munnen og si rett ut hva og hvem vi er: ” Til dere som hørte på Holocaust-fornekteren [Mahmoud Ahmadinejad] vil jeg si på vegne av mitt folk, det jødiske folk, og gode mennesker over alt: Eier dere ikke skam? Har dere ingen standarder?”

Verden trenger å høre sannheten. Også fra FN’s talerstol.

Eks-islamist Ed Hussein hevder at islam handler om herredømme. Herredømme over oss og over Norge. Venstre-politikeren Abid Raja mener vi må lytte til ham. Ordet snik-islamisering falmer raskt når altså en av deres egne, eks- vel og merke, uttaler seg om islams mål. Denne “religionen” handler ikke bare om misjonering, men om politisk herredømme i vårt land. PST gjør vel i å lytte til en ekspert på området…

Les i VG.

Så mye mer er det vel ikke å si om den saken…

Les denne artikkelen på NrK.no.

Wiesel, a celebrated author who was awarded the Nobel Peace Prize in 1986, was born in 1928 in Romania and survived the Auschwitz and Buchenwald concentration camps.  (utdrag fra Haaretz)

Durban II handler dog ikke bare om resolusjoner som fordømmer Israel, slik Elie Wiesel kommenterer. Den handler om noe som angår oss alle – rasisme og ytringsfrihet. Det er mange som nå spør om ytringsfriheten vår er i fare. Og det med god grunn. FN er i forberedelsesfasen til Durban II som bl.a. fokuserer på menneskers rett til å drive religionskritikk. Dersom de landene som leder an i forberedelsene til konferansen får det som de vil (land som Syria og Libya), betyr det slutten på ytringsfriheten slik vi kjenner den idag.

Det er flaut at Norge deltar i en slik useriøs konferanse. Har ikke Støre bedre ting å bruke tiden sin på? Det er virkelig en merkelig tid vi lever i…

Det første spørsmålet man burde stille er følgende:   Hva er islam?

Islam er ifølge Koranen (muslimenes hellige skrift) en religion som handler om menneskers forhold til Allah (den muslimske gud) og til hans såkalte profeter. Den fremste synes her å være Muhammed ibn Abd Allah, en mann som ble født rundt 570 e.Kr. i Mekka og døde 632 i Medina. Koranen inneholder de åpenbaringene Muhammed mottok fra Allah fra ca. 610. Muhammed ble etterhvert forfulgt for sitt monoteistiske budskap, men erobret med makt store deler av den Arabiske halvøy før sin plutselige sykdom og død i 632. Videre inneholder Koranen også klare politisk-imperialistiske mål som stadig forkynnes i moskeer verden over. Den hevder også å være den siste og endelige åpenbaring fra Gud. Problemet oppstår da et problem: Dersom du har noe tvil eller anfektelser omkring dette – så er du ikke fri til å fremme dine synspunkt. Dersom du gjør dette regnes det som blasfemi, og du kan ende opp med en dødsdom hengende over deg. Den indiske forfatteren Salman Rushdie fikk oppleve dette etter å ha utgitt romanen “Sataniske vers”, en historie om en indisk filmstjerne som i drømme blant annet gjennomlever viktige øyeblikk i livet til profeten Muhammed. Den norske forleggeren William Nygaard fikk også smake islamistenes hat og intoleranse da han ble skutt 11. oktober 1993. Han overlevde angrepet. Det er med andre ord en totalitær ideologi. Tvilere og vantro er fiender som bør og skal elimineres. Dette er selve definisjonen av en totalitær politisk ideologi. Islam virker altså som sammenvevd religion og fascisme.

Det andre spørsmålet blir da:   Hva vil islam gjøre med Norge?

Vi ser hver dag på nyhetene hva islam gjør i de land der dette politiske system får grobunn. Etter hva vi ser i media, tror jeg vi kan sammenfatte svaret i tre grunnelementer:

1. Vårt “kristne/humanistiske verdigrunnlag” med nestekjærlighet som basis vil byttes ut med HAT.
2. Den store toleranse og respekt vi har for annerledes-tenkende byttes ut med DRAP.
3. Friheten til å uttrykke våre meninger såvel politisk som religiøst byttes ut med FRYKT.

Siste spørsmål:   Vil vi gi opp våre idealer om frihet og likhet i bytte med denne religiøse-politiske ideologi?

Jeg tror at i “det norske hjerte” tolereres andres meninger og tro fullt ut så lenge vi ikke må gi opp våre meninger og vår tro. Fra 1940-1945 var Norge styrt av et totalitært regime med Adolf Hitler som arkitekt og leder. Den samme Adolf Hitler hylles på Gaza og i den øvrige araberverden som en helt av sin tid. Hans selvbiografi “Mein Kampf” er fremdeles en bestselger på Gaza-stripen.

Hitler samarbeidet tett med Stor-muftien av Jerusalem for å utrydde jødene. Islam har fremdeles samme ideologi og mål som Hitlers nazi-regime; en endelig løsning på jødeproblemet. Under 2. verdenskrig kjempet vi mot denne ideologi. Bør vi ikke fortsette kampen mot intoleranse, undertrykking, rasisme og etnisk rensing?